Sommerfred

Hytta er som et gammelt fuglerede, høyt oppe i en åssside, med havet framfor seg.
Den er fylt med gamle skatter, og akkurat nok kvister.
Å lande her. Sette fra seg bagene, skue utover havet, steke pølser, åpne en flaske bobler og bare skinne for hverandre.
Epletreet slipper noen kart ned på blikktaket, myke, vennlige dunk.
Bringebærene sliter med å holde seg på busken til i morgen, og ripsen likeså.
Kattene ligger opp ned og gnir seg i steintrappa.
Barna graver etter gamle skatter. Lekene fra i fjor har fått ny glans.
Rosene nikker med hodene, har overlevd en vinter til. Nå er røttene så dype, det blir vanskelig å knekke dem nå.
Båter lager sølvstriper på det blikkstille havet, og en måke glir langsomt etter for å se om det blir noe fangst.
I trærne bak erter skjærene,
og barna synger at fugler skal være fri, fugler skal være fri, fugler skal være fri…