Redigeringsballett og dansetimer

Det er noe nesten poetisk i å gjenoppta dansetimene samme dag som jeg begynner å redigere Josefinemanuset igjen. 

Det eneste som holdt Josefine i livet var ballett.

Og det eneste som gir meg nok energi til å redigere manuset hennes er å danse selv.

I mange år kunne jeg ikke danse. Skader, graviditeter og diverse helseproblemer satte stopper for det. Etter hvert var det nok mer at jeg ikke ville være fornuftig og spare alle pengene jeg kunne. Så kom jeg til et punkt der jeg forsto at det ikke var sikkert det ville bli en god framtid å spare til, om jeg ikke begynte å investere i meg selv.

En stund hadde Josefine bare sin hemmelige dans med Pantagon, og jeg hadde skrivingen som min eneste kreative outlet. Begge trodde vi, at vi hadde det akkurat slik vi ville ha det. Men da jeg begynte å gjøre flere ting for meg selv igjen løsnet det vanskelige i livet. Gnisten kom tilbake. Og det ballet på seg med andre ting jeg bare måtte gjøre, og som gir meg utrolig mye, og nå klarer jeg å støtte flere enn meg selv.

 Så da tar jeg et luftig sprang ned i manus og håper jeg snart er ferdig med redigeringsballetten. <3

Lover å spandere en ekte kunstner på Josefine etter hvert, men synes enn så lenge det er gøy å teste kraftfulle gemini.